Min historie
Nå orker jeg ikke mer. Det er best for alle om jeg bare gir slipp. Jeg har kjempet så lenge, holdt motet oppe, tenkt at alt skal gå bra.
Men ikke engang tanken på min niese er nok; femåringen som er så spesiell for meg. De finner ikke ut av infeksjonen, den har oppstått i kateteret som er operert inn for dialyse.
Rommet er sperret av, jeg ligger på isolat. Har vært helt borte i mange dager, samboeren har blitt haste-innkalt, de visste ikke helt hvordan det ville gå.
Og her sitter en isolat-kledd sykepleier på sengekanten min.
Jeg sier: «Oj, hva har du gjort for noe gærent som må sitte her inne sammen med meg?».
Han svarer frekt tilbake: «Det skal ikke du bry deg med, hva jeg gjør for noe gærent. Men nå skal du i alle fall opp og gå».
Og jeg bare: «Nei, err`u gæren, jeg har gitt opp her, så det er det ikke noe vits i».
Men han tvinger meg til å gå fra sykesengen og bort til vinduet, maks seks meter tilsammen. Og han drar fleipen videre: «Kom nå, da, gamla».
Jeg er overbevist om at han reddet livet mitt, for han traff noe i meg, tente en gnist, fikk meg til å ville trekke pusten og komme i gang igjen. Uten ham hadde jeg nok ikke vært her i dag.
Det var bare det ene møtet. Men det viser hvilken enorm betydning et tilfeldig møte mellom to mennesker kan ha. Det å bli sett kan gi deg et formidabelt løft.
Det er slike erfaringer jeg er opptatt av å bringe videre. Og jeg gjør det gjennom flere typer briller: Som datter, søster, bedriftsleder, og pasient.
Min historie mellom to permer
Smil det videre er fortellingen om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom.
Jeg har ikke tidligere lest en så «to the point» og komprimert utgave av hva det innebærer å være pasient med kronisk sykdom, behandling og helbredelse, og hvordan helsevesenet som helhet møter den syke. Boken er en perle!
Pris: Kr. 200,- pluss porto
Mine erfaringer gjør deg bedre
Ønsker du mer informasjon om hvordan mine erfaringer kan hjelpe deg? Legg igjen kontaktinformasjon, så hører du fra meg.
Diabetes
Snaut 230.000 mennesker i Norge lever med en diabetes-diagnose. I underkant av 30.000 har diabetes type 1, resten har diabetes type 2. Dessuten er det mange som har diagnosen uten at de vet det.
Diabetes 1 er en auto-immun sykdom. Det betyr at kroppens eget immunforsvar ødelegger betacellene i bukspyttkjertelen. Det er disse cellene som produserer insulin. Dermed reduseres, eller stoppes, insulin-produksjonen. Får du diagnosen diabetes 1, betyr det at du må tilføre kroppen insulin resten av livet, eller få transplantert en ny bukspyttkjertel.
Hvis du er uforklarlig tørst, må tisse mye, går ned i vekt og er slapp, kan det være tegn på at du har diabetes. Symptomer på diabetes 1 er ofte svært tydelige. Diabetes 2 kan være vanskeligere å oppdage. I et tidlig stadium gir den få symptomer.
Diabetes gir økt risiko på en rekke områder. Det skyldes at høyt blodsukker skader åreveggene. Komplikasjoner kan være ereksjonssvikt, hjerneslag, hjerteinfarkt, nyreskade, sykdom knyttet til tenner og tannkjøtt, øyesykdommer, nevropati, kronisk kompartment, og komplikasjoner knyttet til føttene.
I tillegg til diabetes 1 og 2, finnes også MODY, LADA og svangerskapsdiabetes. Dette er altså ulike sykdommer, hvor fellesnevneren er for høyt blodsukker.
Organdonasjon
Syv av kroppens organer kan doneres: Hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. I tillegg brukes også hornhinner, hud, og blodårer med klaffer.
En levende person kan donere en nyre, og en del av leveren. I 2017 ble det gjennomført 112 donasjoner av avdød giver. Hver avdød donor ga i gjennomsnitt fire organer. Disse organene ga nytt liv til 463 pasienter. Samme år ble det gjennomført 77 nyretransplantasjoner fra levende givere, som donerte en nyre.
Siden 1969 er det gjennomført 12 005 transplantasjoner i Norge. Pr. 31.12.17 sto 437 mennesker på venteliste for nytt organ. Det finnes ikke noe sentralt register over organdonorer i Norge. Økt bevissthet om problematikken har ført til at stadig flere sier ja til organdonasjon. Likevel er ventelistene lange.
I gjennomsnitt gjennomføres det årlig mellom 250-300 nyretransplantasjoner, 40-50 lungetransplantasjoner, ca. 100 levertransplantasjoner, og mellom 60-70 hjertetransplantasjoner. Gjennomsnittlig ventetid på organer er følgende: Nyre: Over ett år. Lever: Ca. en måned. Hjerte: halvannet år. Lunge: 12-18 måneder.
Kilder: Stiftelsen Organdonasjon, Oslo Universitetssykehus, Diabetesforbundet.